Velg en side

Besseggen 2011

Før sommeren foreslo internasjonal komité Asker Rotary Klubb om å ta med barna fra bofellesskapene ut på tur. Forslaget ble Besseggen. Deretter begynte vi å planlegge den turen. Vi hadde et par møter med ungdommene på Radar Cafe hvor vi informerte dem om turen. 9 ungdommer og to voksne fra bofellesskapene ble med på denne fantastiske turen over Besseggen. Blerim Gjoni fra Asker Rotary Klubb ble som reiseleder.

Blerims rapport

Den 03. september 2011 dro vi fra Sandvika busstasjon med Valdres Expressen over fjellene mot Valdres. Selve turen begynte med litt ”skepsis”. Barna ble litt rastløse på den lange bussturen og jeg prøvde å oppmuntre dem over hvor fint denne turen skulle bli, selv om jeg ikke hadde vært lenger enn til Beitostølen.
Vel fremme så hadde vi en liten episode. Da jeg prøvde å samle alle sammen, kunne jeg se at båten ”Gjende” la ut fra kaia. Mens den andre båten ”Gjendine” ble igjen. Da kom jeg inn i kiosken igjen og spurte når den andre båten drar til Memurubu? Da fikk jeg beskjed om at den har dratt. Da ble jeg litt urolig da jeg hørte det. For disse barna skulle gå denne turen.

Deretter startet turen over den nydelige blå vannet. Det regnet og det var friskt luft. Barna koste seg og turen frem ble fantastisk. Da vi kom frem installerte vi oss i hyttene. Tre damer og 9 gutter. Da begynte vi å prate og hadde en diskusjon om hvorfor man bruker ordet ”bror” hele tiden. Det jeg fikk som forklaring var at det er den beste måten man kan vise respekt på til den andre man snakket med. Budskapet skulle formidles på en formildende og koselig måte ved å nevne begrepet ”bror”. Det var tydelig at guttene måtte forklares litt mer på fordi hvis man hilser med ”HEI”, så holder det ikke mål for dem. Dette ble oppfattet som meget respektløst og ufint. Og du kunne kommet i bråk. Det er slik det er i Afghanistan. Da jeg prøvde å forklare dette for dem, så ble noen mer mottakelige enn andre. Vel, så gikk diskusjonen heftig både på norsk og pashtu. Da prøvde jeg å vise til at av hensyn til alle så skulle vi snakke bare norsk. Men det løftet ble vanskelig å holde når det var majoriteten afghanere.

Da hadde guttene tenkt å ta et lite bad. Jeg ba dem om å tenke litt før de gjorde dette, men her var det inngått vedemål, og det er mye ære forbundet med dette. Det skulle holdes uansett. Vel, da gikk vi ned til bryggen og tre av dem som hadde inngått dette vedemålet ”måtte” bade. Så bar det tilbake til rommet og imens gikk jeg en runde med en liten gruppe og tok et par bilder. Da hadde 5 gutter inngått enda et vedemål om å gå helt opp på fjellet som lå like ved hyttene. Det var bratt og ganske høyt. Jeg tillot ikke dette fordi det var mørkt og ville ikke at de skulle skade seg. Det ble med dette. Klokken nærmet seg 1930 da ankom vi restauranten og fikk suppe, fiske middag og nydelig dessert.  Etter middagen begynte noen å spille kort og prate sammen. Og de fem andre guttene som hadde inngått dette vedemålet hadde funnet frem til hodelykter og klær og tatt turen over fjellet. Da Lise som var fra bofellesskapene kom å fortalte meg dette ble jeg redd. Da jeg gikk ut kunne jeg legge merke til lys som kom nedover fjellet. Da kom noen andre av de overnattende gjestene og lurte på hva det var for lys opp i fjellet i vel 1 times tid. Da jeg fortalte dette kunne ingen tro på hva som var skjedd. Jeg og Jennifer G. fra bofellesskapene som var medleder på denne turen ventet spent når de kom ned. De andre gjestene klappet og jeg fikk se at de var hele og finne, men meget frosne. Jeg samlet alle på rommet og vi klargjorde sekker og skulle legge oss. Det ble litt vanskelig å legge seg fordi de ikke var vant til å legge seg så tidlig. Mange av dem sov ikke før klokken 01 eller 02 vanligvis. Der igjen pratet vi om hvile, søvn og skole. Hvor viktig det er at man er uthvilt for at man skal klare skoledagen bedre. Alle var enige og hos noen ble jeg ikke så populær. Men det gikk greit. Noen skulle ikke opp før klokken 10:00! Da ga jeg ordre om at vi skulle opp klokken 0645. Frokosten skulle inntas klokken 08:00. Da måtte alle ha tatt morgenstellet og være klare til frokosten.
Etter en solid frokost og gode matpakker la vi ut på tur. Klokken ble 0900.

På turen oppover ble det fantastisk fordi været ble flott. Litt sol og opphold. Noen av barna ble ”super” ivrige at vi forbigikk noen som begynte før oss og var lenge foran oss. Det ble en flott tur oppover og første pause ble cirka 7 – 8 minutter. Etter hvert som turen gikk oppover i det flotte landskapet ble det bedre vær. Vi tok totalt 4 korte pauser og matpausen ble på vel 20 – 25 minutter. Deretter ble den store utfordringen å bestige selve Veslefjellet som ligger 1743 moh. Det ble litt skummelt, men guttene særlig var flinke og hadde absolutt ingen problemer. Det gikk noen få minutter og da var de oppe. Jeg for min del begynte å bli litt redd. Men det gikk meget bra. Da kom det tåke og stedvis ble tåken så tett at vi måtte vente på hverandre, men alle ble oppfordret til å se etter de røde T. Alle gjorde det og det var ingen fare for at noen skulle gå seg bort. Det var godt å gå igjen på vanlig flatt fjell. Da kom vi den siste etappen og de bratte fjellpartiene. Det var både glatt og det begynte å regne litt. Dessutten fikk jeg dekning på mobilen og hadde noen korte og raske samtaler med omverden og folk som lurte på hvor jeg var hen i verden. Og selvfølgelig var Anders sammen med oss på telefon hele tiden.  Når jeg hadde dekning da.
Så gikk denne turen fra T til T og da vi ankom fjellet over Gjendesheim kunne jeg se noen av våre gutter nede ved kiosken. Da tok jeg en kaffe og satte med ned stolt og regnet ut hvor mange timer vi hadde gått. Jeg kom frem til at det ble bare 5 timer for de 7 guttene, 5, 15 for meg og Yassen og 5, 30 for jentene. Det er ikke verst for noen nybegynnere og ingen av oss hadde gått så store fjellturer før. Dessutten kunne vi faktisk ta bussen som gikk klokken 15:15. Og bare for å nevne noe spesielt vil jeg takke eieren som var en flott dame som var meget gjestfri.

Min totale vurdering og ut fra det jeg ble fortalt så var alle glade for at vi hadde tatt den turen og alle kan skrive den i sin egen CV for det er en fantastisk tur som alle bør oppleve. Men ikke gjør det sammen med guttene fra bofellesskapene for da må man løpe Besseggenløpet. En opplevelse og jeg takker Lise, Jennifer, Sael og alle guttene for turen.

Share This