Velg en side

Vår bibliotekar Eldbjørg trakk frem en av forfatterne, Gaute Heivoll, tidligere kommentert under hennes foredrag 7.3 med referanse til oppofrelse og fokus på medmenneskelighet og menneskeverd som en introduksjon til kveldens hovedprogram…

Som var «Menneskeverd og tomannsrom»  ved Prost i Asker prosti Berit Øksnes som ga oss inntrykk fra egen oppvekst ved Sikta sykehjem. Stedet ble etablert som sykehjem og ferdigstilt i 1960 av foredragsholderens foreldre med bakgrunn som diakon og sykepleier. Det offentlige hadde lite å tilby nyutdannede diakoner på denne tiden og de ble oppfordret til å etablere egne private pleiehjem. Kirken var heller ikke klar for diakonene så menighetsdiakonene ble synonym for hjemmesykepleie. På Sikta var beboerne på denne tiden 25 schizofrene «karer» og egen familie på 4 som bidro på sin måte til å gjøre beboernes hverdag til en god opplevelse. Rutinene var som i vanlige hjem med årstidenes forskjellige utfordringer, utflukter, båtturer, besøk og tradisjonelle høytidsfeiringer. Fokus var på menneskeverd, beboerne ble kledd opp, de bodde på to mannsrom med navn på døren og bilder av sine nærmeste på rommene og nøt stor grad av frihet. De ble engasjert med noe nyttig å gjøre og oppgavene var flere. Godtgjørelsen kunne være som tobakk o.l. eller penger ..Virksomheten på pleiehjemmet genererte også aktivitet og bidrag til og fra nærmiljøet. Etter hvert som tiden gikk ble det offentliges involvering større  og disse institusjonene inngikk i det offentlige helsevesen. Sikta sykehjem er nå en del av Vestre Viken og eid av Helse Sør Øst. Gode kommentarer og refleksjoner etterfulgte innlegget.

RD

Share This