Velg en side

Mandag 27.mars 2017 arrangerte Asker Rotary Klubb vinaften i Ivar Lindstads hyggelige lokaler på Torstad gård.

Slik gikk det til:

Velkomstdrikk – og til osten senere: Verdicchio di Matelica 2014 fra produsenten Monacesca.

Min favoritt all-round hvitvin fra Marche området i Italia. En italiensk drue som de har gjort store fremskritt med de siste årene. Rund og aromatisk fruktig.  Går fint også til ost. Kr.170 på polet.

Hovedtema for årets vinsmaking var Cru-viner fra Beaujolais.  Beaujolais har vært utskjelt, kritisert, skandale befengt og dømt nord og ned av eksperter over de siste 500 årene.  Det var derfor ideen å gå litt motstrøms og vise at Beaujolais kan lage meget god vin og ikke bare ’popcycle’ vin.

Beaujolais ligger i området vest for Saone elven, mellom Macon i de sydlige Burgund, og storbyen Lyon, et definert område på 55 x 11 km i utstrekning. Jordsmonnet varierer fra typisk vulkansk granitt og skifer i nord til kalkstein og leire i syd, med adskillige lokale variasjoner. De 10 Cru-områdene ligger alle i den nordlige delen av Beaujolais.

Beaujolais er utelukkende basert på Gamay druen, og det er (nesten) det eneste stedet i verden Gamay Noir a jus blanc (som er dens fulle navn) vokser. DNA analyse har nå avslørt at Gamay er en krysning mellom Pinot Noir og en obskur hvitvinsdrue som heter Gouais Blanc, sannsynligvis allerede tilbake i Romertiden.  Hertugene i Burgund drev til tider en heksejakt på Gamay druen – som medførte at druen ble forbudt i Burgund og ’tvangsflyttet’ lenger syd mot Lyon. Storhertug Philip le Brave karakteriserte i 1395 Gamay druen som ’en slem og illojal plante’, og hans etterkommer Philip le Bon postulerte i 1455 at ’Vi lager den beste vinen.  Gamay skal ikke ødelegge vårt renommé’.

Beaujolais tar navnet sitt fra den gamle provins hovedstaden Beaujeu, og da vinen ble etablert i dette området fant det et relativt stort marked i Lyon.  Spesielt fordi druen ble tidlig moden var den ofte først ute til å selge på markedene i Lyon og småbyene omkring. Da jernbanen ble utbygget i Frankrike på 1800-tallet, ble markedet for Beaujolais mye større med Paris som den store magneten, og dette er nok bakgrunnen for fenomenet Beaujolais Nouveau.

Beaujolais Nouveau er en en-primeur vin basert på hurtig gjæring av druen, ofte så lite som 4 dager, under maceration carbonique metoden.  Produsentene (og promoterne?) utviklet tidlig salg av Beaujolais til en enorm jippo, som ble kopiert i neste alle franske byer, og også til utlandet – London spesielt.  Hver 3.torsdag i oktober var det konkurranse i aller bistroer, barer, kafeer og puber om å servere den nye vinen og på 1980-1990 tallet tok det helt av.  Svært få av konsumentene trodde vel egentlig på kvaliteten på vinen, de fleste så på det som et morsomt stunt.

Stunten utviklet seg imidlertid så langt at det ble solgt mye mer Beaujolais Nouveau enn det som faktisk ble produsert i Beaujolais. Det kuliminerte i flere skandaler tidlig på 2000-tallet, og for noen produsenter en kjempebot for ulovilig markedsføring.

De som led under Nouveau jippoene, manglende kvalitet og skandalene var de beste produsentene i de 10 cru områdene, fordi alt det negative svertet over på kvalitetsvinen. Noe måtte gjøres.  Svaret kom, ofte ledet av en ny generasjon vinprodusenter, mer skolerte, mer vitenskaplige, og enda mer entusiastiske – som så at veien ut var å gå tilbake til røttene (bokstavlig talt) og produsere god vin på tradisjonelt vis. Resultatet tror jeg ble demonstrert på vinaftenen.

Metoden maceration carbonique innebærer at druene legges i hele klaser i en ståltank på 3000-5000 liter, som så hermetiseres. Druene vil så enten selv produsere CO2 , eller man kan sprøyte inn CO2, som gjør at druene sprekker og gjæringsprosessen starter.  Men i stedet for 4 dagers gjæring som for Beaujolais Nouveau, gjærer nå produsentene over flere uker – gjerne 3 til 4 uker under lavere temperatur. Skall, stilker og druekjerner fjernes. Mange produsenter har nå gått tilbake til lagring på eikefat (fra Burgund) i inntil et år.

Gamay druen vil etter lagring fremstå som en lys, klar rød farge, med aromaer av røde bær og noen ganger blomster og fersken, fruktig og bløt på ganen men noen ganger med overtoner av mørkere bær, kompott og mineraler. Uten særlig garvesyre, er den lett å drikke, og lett å like.  Enklelt av Cru-ene har mer enn det – hvilket smakingen demonstrerte.

Beaujolais bør serveres friskt og kjølig – 14-16 grader.  Ha den gjerne i kjøleskapet før du åpner flasken.

Her er de tre vinene i rekkefølge:

Yohan Lardy Fleurie 2015 kr.200,-

Fleurie er en av de nordligste av de 10 cru’ene, og velrenommert over hele verden for sitt navn som indikerer en blomster aroma.  Lardys Fleurie vokser på rød granitt ispedd sand, og består utelukkende av gamle vinstokker (ikke så produktive, men røttene går dypere i grunnen).  18 dagers mc (karbonsk maserasjon), 6 mnd på fat.  12,5%. Har fått 90 Parker-poeng (av 100) av en begeistret smaker.

Klar attraktiv farge, røde bær, kirsebær og blomster.  Bløt og fruktig.

 

Stephane Aviron Morgon Cote du Py 2014 kr.170,-

Fra Morgon Cru som er den delen som lager de kraftigste og mest lagringsdyktige av Beaujolaisene (sammen med Moulin a Vent).  Cote du Py er en kolle midt i Morgon, med spesiell geologi.  Gamle vinstokker. Mc, 7 måneder på eikefat.

Litt mørkere farge, som kan skyldes at den er et år eldre enn den første.  Røde og mørke bær på nesen, krydder, eik.  Lang ettersmak.  Noe å bite i eller jobbe med mer en med Fleurien, men kanskje god til mat – hvilket viste seg med osten etterpå.

 

Jean Foillard Morgon Cuvée Courcelette 2015 kr. 280,-

En meget anerkjent produsent med hovedinteresse i Morgon – både Cote du Py og Courcelette. Courcelette har mer sandsten enn du Py. Oppnådde nylig 88 Parker-poeng i en profesjonell smaking. Det nærmeste man kommer til en fransk Amarone?! Bør kunne lagres i minst 8 år.  14,5% alkohol!

Mørkere i fargen, syltede kirsebær, bringebær, fiol, mineraler. Muskuløs og lang på smaken. Topp vin – nesten litt for kraftig til osten?

 

Share This