Velg en side

Møteinformasjon

Møtested:
Kulturhjørnet
Kirkeveien 204
1383 Asker

Møtedag:
Mandag, kl. 18:15 - 19:30

I samarbed mellom Asker kommune og ARK ble det i 2003 satt opp 10 skilt i Asker sentrum.  Hensikten var å informere dagens beboere om fortiden til steder av lokalhisotirsk interesse.

Det ble satt opp skilt ved Langgården, Den gamle meierigården – Bankgata, den gamle sentrumsgården, Trekanten, Kafe Varden, Asker apotek, Asker Sparebank, Tandberggården, Teslanonghagen (den gamle Berggården), Vennskaben, Galleri Trafo og Hasselbakken.

1. LANGGÅRDEN

Ble bygget i 1925 for kjøpmann Albert Hovde som etablerte Asker Bygningsartikkelforretning AS.  I gården ble det også drevet blomsterforretning, og Alberts hustru Sigrid drev Asker Industriforretning (trikotasje; senere «Garnstua»). 

I  2. etasje var det kontorer og én leilighet.

«Bygget» ble raskt en relativt stor virksomhet med mange ansatte, ikke minst sjåfører. Forretningen hadde dårlig med lagerplass slik at varene ofte måtte kjøres direkte fra produsent eller grossist til kundene. Gården hadde egen bensinstasjon, bilreparatør, vaskeplass og smørebukk.

I 1985 overtok Løvenskiold Vækerø Bygningsartikkelforretningen og flyttet i 1990 til Lensmannslia under navnet Maxbo. Langgården ble overtatt av Albert og Sigrid Hovdes barnebarn, Harald Skau, på 1990-tallet.

bilde1 langgård(Bilde er fra 1983)

Langgården

test

2. DEN GAMLE MEIERIGÅRDEN – BANKVEIEN

Gården ble bygget i 1938 av Asker Meieri A/L og representerte en stor overgang fra de gamle meieriene hvor melk bare ble solgt i kundenes medbragte spann. 

Nå kunne kundene kjøpe melk i 1/2 og 1 liters glassflasker, og den kunne nå fås kjøpt i alle kolonialforretninger. Asker Meieri ble senere det første her i landet som tok i bruk pappemballasje for melk.

I gården var det lager og forretningslokale for Asker Innkjøpslag, kolonialforretning og blomsterforretning. I 2. etasje var det leilighet og kontorer.

Trestammene i Bankveien var hvitmalte av hensyn til trafikksikkerheten.
Fra 1985 ble styringsformen endret og aksjeselskapet Agrogårdene AS ble etablert. Det hele ble solgt til Tandberg Eiendom AS i 1999.

bilde2 meierigården

3. DEN GAMLE SENTRUMSGÅRDEN

Gården ble tegnet og bygget i 1928 av brødrene Marcus og Thorleif Solberg for Jørgen og Eugenie Fusdahl.  På vestsida av Sentrumsgården fikk  familien Fusdahl anlagt et parkanlegg, beplantet med sjeldne tresorter, og de fikk også anlagt tennisbane vest for gården.

I gården var det stor virksomhet med forretninger, tannlege, fotograf, systue m.v. Det ble bl.a. startet bokhandel i denne gården.

Eiendommen ble i 1996 overtatt av McDonalds familierestaurant.

bilde3 gamle sentrumsgården

(Bilde fra 1956)

4. TREKANTEN

Bildet viser jordet som ga Trekanten sitt navn, før utbyggingen startet. De store byggene på bildet viser i forkant den nye Sentrumsgården som ble bygget i 1969, og i bakgrunnen Rådhuset som ble innviet i 1964. Til venstre for Sentrumsgården sees Agrogården fra 1956.
Den hvite lange bygningen i nedre kant av Trekanten, er Sigernesgården fra 1937.  Denne ble revet sammen med et nyere bakeriutsalg og «Kafé Varden» i 2003 for å gjøre plass til et nytt kulturhus.

 

I forgrunnen til venstre, på vestsida av Askerelva, ligger Elvelygården fra 1965.

bilde4 trekanten
(Bilde fra 1971)

5. KAFÉ VARDEN

«Nye Varden» midt på bildet ble bygget i 1993 og var i nesten 10 år en populær kafé drevet av Tore Sigernes. Kaféen var sentral i Askers kulturliv med konserter, debattmøter, teaterbesøk mv.  Navnet Varden skriver seg fra spiseforretningen som familien Servan drev i det opprinnelige bygget som ble reist i 1937.  Bakermester Karl Sigernes leide Varden i 1938 og kjøpte eiendommen i 1946. Etterhvert ble bakeri og kaféen utvidet. Huset har ellers gitt plass til mange slags forretninger, bl.a. fiskebutikk, blomsterbutikk og grønnsakhandel. 

I 2. etasje var «Forsamlingssalen» hvor søndagsskolen i Asker holdt til i mange år.

Varden

Eiendommen ble revet i forbindelse med bygging av nytt kulturhus i 2003.

bilde5KaféVarden

6. ASKER APOTEK

Den første apotekergården ble bygget av byggmester Reinhold Wittenberg i 1915 og åpnet for drift under apoteker Ragnar Boyesens ledelse 29. desember samme år.
Gården brant ned til grunnen 6. februar 1922, men ble bygget opp igjen samme året av Wittenberg. Apoteker Thor Wessel overtok gården fra 1929.

Apotekvirksomheten ble flyttet til Bankgården, Strøket 6, i 1959.

I 1997 ble hele gården flyttet fra en høyere beliggenhet bakenfor den nåværende. Bildet er tatt fra flytteprosessen.

bilde6 apoteket

7. ASKER SPAREBANK

Asker Sparebank ble stiftet i 1859. Dens første tilholdssted var Jansløkka gamle skole, med ukentlig ekspedisjon. Bankens bokholder og kasserer var ansvarlig for pengene som han tok med seg hjem for trygg oppbevaring. Først i 1870 fikk banken eget pengeskap. Etter over 40 år på Jansløkka, fikk banken lokaler i Venskaben i 1905. I 1919 flyttet banken til kommunekontorene i Alfheim, og var der helt til de bygget sin egen gård i Asker sentrum i 1934.

Bygget ble tegnet av arkitekt Schaulund og bygget av murermester E. S. Fossum. En ny fløy ble bygget på i 1959. Tandberg Eiendom A/S kjøpte bygget i 1999.

Etter 121 års virksomhet fusjonerte banken med Sparebanken Oslo Akershus fra 1.1. 1981, og ble senere innlemmet i Sparebanken Nor. Fra 2003 ble banken en del av DnB Nor-konsernet.

bilde7 sparebanken

(Bilde fra  slutten av 1930-tallet)

8. TANDBERGGÅRDEN

 

Der den hvite gården står i forgrunnen på bildet, sto det tidligere en trevilla med stor frukthage. Villaen ble bygget i 1900 og tilhørte opprinnelig Edvard Tandberg. Hans sønn Hans Olav, som arvet villaen i 1936, fant etter krigen ut at den store tomta kunne utnyttes bedre. I 1955 fikk han bygget en forretningsgård, som den første i Semsveien, – det senere Strøket. På folkemunne ble Strøket tidligere kalt «Lortgata»

I gården var det tre forretninger (Asker Farvehandel, Løken Møbler og Aslaksen Frukt og Tobakk), i annen etasje var det kontorer og leilighet for familien Tandberg.

Den gamle trebebyggelsen ble revet noen år etter at Tandbergfamilien flyttet inn i den nye gården, og noe av tomta ble solgt til forretningsgården ved siden av (Strøket 7).
bilde8 tandberggården
(Bilde fra 1971)

. TESALONGHAGEN (DEN GAMLE BERGGÅRDEN)

 

Trevillaen på bildet ble bygget for overkonduktør Bye i 1905 og senere solgt til Sigurd Berg sen. i 1927.  Berg bygget om stedet til en kombinert bolig og forretningseiendom med bortleie til serveringssted, elektrisk forretning, urmaker, fiskeforretning og bensinstasjon.

 

I første etasje ble serveringsstedet Asker Tesalong innredet som den første moderne kafe i Asker. Dette er opphavet til veinavnet «Tésen». Tesalongen, som ble drevet av Ingeborg Sandtorp Larsen, ble svært populær. Foran bebyggelsen var det en stor frukthage, «Tesalonghagen», som på sommertid ble attraktivt som uteserveringssted.

 

Sandtorp Larsen drev stedet fra 1928 til 1960, da virksomheten ble overtatt av Per Stønjum under navnet «Askerkroen». I 1981 flyttet  Stønjum flyttet til Askerveien. Trebygningen ble revet i 1983 for å gi plass for den nye Berggården (Strøket 3).

 

Den gamle Berggården (Strøket 1) ble bygget i 1939 i en del av den store frukthagen og inntil trebygningen.

10. VENSKABEN

 

Venskaben ble reist av Asker Venskabelige forening som var en 
kvinneforening med eneste formål å skaffe bygda et 
forsamlingshus. Arkitekt Ivar Næss var tydelig inspirert av Eidsvollsbygningen. Anbudet var på NOK 11 571,50, og bygget ble innviet 7. desember 1904.  
I 1905 flyttet både Asker herredsstyre og Asker Sparebank inn på Venskaben.

Bygget ble gitt gjeldfritt til Asker kommune i 1921.

Venskaben har fungert som tingsted, teater og kinosal med årlige revyer. Kommunen hadde kontorer her helt til Rådhuset var ferdig i 1964. Venskaben ble brukt av Asker Turnforening som treningssted, og Asker Skiklubb hadde klubbaftener for yngre medlemmer her, lenge før det ble startet ungdomsklubber i bygda. Venskaben har i årtier vært et sentralt møtested i Asker.

Skulpturen «Askerpiken» er laget av Reiulf Reberg

Venskaben

(bilde fra 1997)

Hasselbakken:

Huset er bygget av Knud Asker i 1884. Kunstmaler Gustav Wentzel og
hans kone Kitty eide huset i perioden 1892 til 1902. I disse årene
skapte Wentzel noen av sine beste bilder. Han malte også store veggmalerier
i stuene på Hasselbakken. Disse er restaurert og montert i
den lille salen i Venskaben. Kitty følte seg knyttet til stedet og ble kalt
“Mor Hasselbakken” av sin gode venninne Hulda Garborg.

Wentzel måtte gå fra huset i 1902, og det ble overtatt av Hans A.
Bleger. Familien Thorsrud kjøpte huset i 1919 og utvidet det vestover.
Hasselbakken er i dag tilbake på sin opprinnelige plass etter at det
måtte flyttes mens arbeidet med den nye jernbanetunnellen pågikk i
årene 2002-2005.

Hasselbakken er nå (2009) restaurert med stor innsats av frivillige,
og huset skal tjene som “frivillighetens hus”. Dagens Askerveien het
på Wentzeltid “Kjøtthaugen”.

hasselbakken

Karl Nilsens Plass

Karl A. Nilsen (1920 – 1996) er blitt kalt bygdas kulturelle fanebærer
fremfor noen. Han var formann i Asker og Bærum Historielag og i Asker
Museums Venner og ble utnevnt til æresmedlem i begge foreninger. Han
hadde en rekke kommunale verv, blant annet som formann i Asker
Museums styre og i Asker kommunale veinavnkomité. I tillegg var han i
noen år formann i Asker Skiklubb.

Karl Nilsen er tildelt Asker kommunes kulturpris, Akershus fylkes kulturpris
og HM Kongens fortjenstmedalje i gull for kulturell innsats.
Karl Nilsen skrev et titalls lokalhistoriske bøker fra Asker og sto også
som forfatter av ”Asker Meieris historie og ”Asker Elverks historie”.
Det er i stor grad Karl Nilsens fortjeneste at vi har Asker biblioteks
lokalsamling, som dokumenterer vår lokale historie gjennom et stort
antall bøker, skrifter og bilder.

KARL-NILSEN

GALLERI TRAFO

Femti år etter at jernbanen kom til Asker ble Drammensbanen elektrifisert, i 1922 frem til Brakerøya og i 1930 til Drammen stasjon. Man trengte å sikre strømforsyningen til den nye banen og en transformatorstasjon ble bygget i tegl. Bygget sto ferdig i 1922 som sees av bildet og har i alle år vært et ikonisk bygg i Asker sentrum.

 

I 2006 totalrenoverte Tandberg Eiendom AS bygget etter at de hadde overtatt eierskapet. Eiendommen ble transformert til et kunstgalleri, som en periode inneholdt mye av kommunens kunstsamlinger. I 2008 fikk Tandberg Eiendom AS

Byggeskikkprisen av Asker Kommune for arbeidet med rehabiliteringen og omgjøringen av eiendommen.

Jernbanens transformatorstasjon Asker,1922. Foto:Anders B.Wilse/Norsk Folkemuseum.

Jernbanens transformatorstasjon Asker,1922.
Foto:Anders B.Wilse/Norsk Folkemuseum.

ØSTRE ASKER GÅRD

Sannsynligvis en ur-gård fra jernalderen eller enda tidligere. Østre Asker gård var en av fire gårder som utgjorde et episenter, kjent som Askerbyen, frem til jernbanen kom i 1872. Gården ble tidlig delt i to, og så i fire på
slutten av 1500-tallet. Fra 1712 var gården eiet av Tollov og Knud Asker i vekselvis rekkefølge, helt frem til Knud T. Asker døde i 1906. Han var en av bygdas store menn; skipsreder, is produsent og politiker i tillegg til bonde.
Rådhuset, Trekanten og dagens Asker sentrum er alle på gårdens gamle jorder.

Gården har i århundrenes løp vært skysstasjon, arrest, postgård og kro. Gården var møtested for formannskapet i to perioder i 1837-44, mange av funksjonene vekselvis delt med de andre tre Asker gårdene. Asker Kommune overtok Østre Asker gård i 1985. Gården huser i dag Asker Kulturskole og rommer mye god aktivitet for store og små.

Foto: Jon Stenseng

Foto: Jon Stenseng

Share This